Supersøvnige Sara - Episode 1
by Phyllis Korkki
Mamma, du må hjelpe meg!
Hva er problemet, Sara?!
Jeg kommer meg ikke ut av senga!
Å, nei! Skal jeg ringe etter ambulansen?
Nei … jeg er bare såååååååå trøtt.
Jeg tror ikke jeg klarer å gå på jobb i dag.
Sara! Du må ikke skremme meg slik!
Dette ER skummelt. Jeg kan BOKSTAVELIG TALT ikke komme meg ut av senga.
Jeg tror jeg må ringe og si at jeg er … trøtt.
Kjære, jeg tror ikke det er noen god idé.
Men senga er akkurat som en magnet. En skikkelig STERK magnet.
Du fatter ikke hvor sterk den er!
Og dyna, det er akkurat som om den er vilt forelsket i meg.
Vi kan ikke slutte å klemme hverandre!
Sara, var du sent oppe i går kveld?
Sara … er du der?
Beklager, mamma. Jeg sovnet igjen.
Ja, jeg hadde en seriemaraton med Twin Peaks i går kveld.
Og jeg sovnet ikke før klokka fire i natt.
Jeg skjønner. Så du sier altså at det var din egen skyld?
Nei! TV-serien gjorde det. Det er ikke min skyld at den er så spennende!
Sara, du må stå opp og gå på jobb hvis du vil fortsette å få lønn.
Selv om du er dødstrøtt.
Jeg gjør det stadig vekk.
Millioner av andre mennesker gjør det også.
Greit, mamma. Hvis du sier det.
Men hva om jeg flyttet hjem igjen?
Da kunne jeg sovet hele dagen hvis jeg ville.
Nei.
Men søvn er VIKTIG.
Alle sier alltid det.
Det er viktig for HELSA.
Å kunne forsørge seg selv er viktigere.
Stå opp.
OMG.
Det er så vanskelig.
Det er det vanskeligste jeg har gjort i hele LIVET mitt.
90 minutter senere
Tusen takk, mamma.
Hva har jeg gjort nå?
Jeg kom meg på jobb, selv om det virket umulig.
Jeg er så stolt av deg, kjære. Du er helten min.
Kommer sarkasmen min frem?
Ja, mamma. Klart og tydelig.
Men du skjønner ikke hva du gjorde for meg.
Jeg trodde at jeg kanskje kunne klare meg gjennom dagen.
Men det var et viktig møte klokka ti.
Og jeg sovnet på møtet.
Ops.
Jeg prøvde virkelig å holde meg våken!
Jeg fikk meg en firedobbel espresso.
Baristaen stoppet meg da jeg spurte om en femdobbel.
Men selv det hjalp ikke.
Gjorde det ikke?
Nei. Det gjorde det bare verre!
Miranda bablet i vei om budsjetter, og hodet mitt begynte å duppe.
Jeg rykket det opp igjen, men så ble jeg søvnig igjen. Hodet mitt duppet ned igjen.
Og så lente jeg meg sideveis.
Da jeg våknet igjen, var det sikkel på Bills arm.
Og DA veltet jeg espressoen i fanget på ham.
Å, kjære.
Kanskje du BURDE ha ringt og sagt at du var for trøtt.
Vet du hva som virkelig vekker deg opp, mamma?
Hva?
Å bli FLAU.
Vel, du er i hvert fall våken nå.
Du må prøve å få gjort litt arbeid.
Jeg skal prøve, men jeg må jobbe sammen med Bill.
Og han er skikkelig sinna på meg.
Bare husk, en dag vil alt dette bare være et morsomt minne.
Greit, mamma. Hvis du sier det.
Mamma! Er du der?
Jeg er her. Har du våknet nå?
Jeg følte meg våken en stund, men jeg ble så søvnig igjen etter lunsj.
Jeg sank og sank i stolen helt til jeg skled rett ned på gulvet.
Kom du deg opp igjen?
Joda, men så traff hodet tastaturet, og jeg sovnet igjen.
Så nå har jeg fått en firkant fra 6-tasten preget i panna siden jeg sov på den.
Og det er sikkert totusen 6-ere på dataskjermen min.
Jeg tror det er en beskjed fra djevelen.
Det var ikke djevelen som gjorde dette med deg. Du gjorde det selv.
Kan du ikke klare å komme deg gjennom dagen?
Det er bare noen få timer igjen.
Er du der, Sara?
Sara?
Vær snill og hold deg våken, Sara.
Du får ikke flytte hjem igjen.
30 minutter senere
Mamma, hører du meg?
Nei, for du tekster meg.
Vel, hvis meldinger kunne hviske, så ville meldingene mine gjort det nå.
Hvorfor?
Gjett hvor jeg er!
Jeg vil ikke prøve engang. Hvor er du?
Under skrivebordet mitt.
UNDER skrivebordet?
Jeg laget meg et lite rom for høneblunder her.
Sara, ut fra skrivebordet med en gang!
Sjefen din kommer ikke til å finne seg i disse spilloppene.
Jeg FORSØKTE å bruke ammerommet.
Men bare ammende mødre får adgang der.
Er ikke det skandaløst?
Ja, det er skikkelig urettferdig.
Men du må komme deg opp i stolen igjen.
Hva hvis noen ser deg under skrivebordet?
Det gjør de ikke, mamma. Jeg ligger i skjul bak noen esker med kopipapir!
Jeg har rigget meg til og stablet dem som et fort ved siden av meg.
Om du bare kunne utvist slik oppfinnsomhet med det egentlige arbeidet ditt.
Ja, ikke sant!
Det er bare en liten åpning langs toppen slik at jeg kan se ut.
Jeg bruker en sofapute som sovepute.
Og jeg bruker kåpa mi som et pledd.
Det er egentlig ganske komfortabelt!
Nå kan jeg ta en høneblund her til klokka blir fem.
Men kommer ikke folk til å lure på hvor du er?
Jeg sa at jeg skulle på et markedsføringsmøte.
Og hva med hele ideen om å jobbe når du er på jobb?
Jeg er for trøtt til å jobbe!
Dessuten skal jeg jobbe dobbelt så hardt i morgen!
Å, nei.
Hva er det?
Noen har kommet inn i kontoravlukket mitt.
Det er Bill.
Jeg kjenner igjen flekken på buksene hans, dessverre.
Jeg tror … jeg er ferska.
Én time senere
Har du fortsatt jobben, Sara?
Ja, mamma. Alt er bra.
Bill passet på avlukket mitt til jeg kom meg opp i stolen igjen.
Bare han vet hva jeg gjorde.
Han syntes det var morsomt. Og smart!
Det var det virkelig.
Han sa at han skjønner problemet. Han blir trøtt på ettermiddagene, han også.
Jeg var ærlig med ham om hvorfor jeg er spesielt trøtt i dag.
Og det viser seg at han også liker Twin Peaks!
Jeg skal besøke ham i kveld, så vi kan se sammen.
Men vi er enige om å avslutte klokka ti.
Vel, det var da enda bra.
Jeg trodde Bill var en av de mest irriterende personene du noen gang har møtt?
Han var det før.
Men etter at han sluttet å trykke så hardt og bråkete på tastaturet og begynte å spise den illeluktende lunsjen sin i kantina …
Så har jeg begynt å like ham.
Og nå har vi vært gjennom så mye sammen.
Dessuten skal vi samarbeide om en politisk sak.
Å? Hvilken sak er det?
Rom for høneblunder, mamma.
HØNEBLUNDROM FOR ALLE!
App