Jeg vil heller fantasere om en date enn faktisk å gå på en.
Jeg aner ikke hvorfor jeg sa ja til å være med på en blind date.
Jeg har ikke datet på en stund.
Skolen har vært intens, og jeg ga liksom bare ... opp.
“Terje, kollegaen min ... han er så kjekk og sjarmerende. Du kommer til å elske ham.”
Jeg har ikke engang SETT fyren.
Og han har aldri sett meg.
Hva om han ikke liker meg?
Han vet ikke hvor klønete jeg er.
Se på meg. Jeg skjelver bare jeg skal ta på meg sminken.
Men jeg ser bra ut i denne kjolen …
Jeg regnet ikke med at det skulle være så fuktig ute.
Håret mitt krøller seg, og jeg svetter.
Faen. Jeg har jo ikke kommet meg på restauranten ennå.
Hva er vitsen med å dolle seg opp, hvis man bare skal sitte og svette?
Livet er bare en kjøretur mot det totale forfallet.
Kommer jeg til å ødelegge min første date med Terje?
Har jeg LYST til å bli hodestups forelsket? Gifte meg på Bahamas?
Men jeg har ikke så veldig store forhåpninger.
Denne svetten gjør angsten min verre.
Og nå svetter jeg enda mer.
Den setter i gang en kroppslig reaksjon som bryter ned selvtilliten min.
Kroppen min er i grunnen et biokjemisk våpen.
Ok, jeg kom frem til restauranten.
Jeg er ti minutter for tidlig ute.
Jeg tror ikke at Terje har kommet ennå …
Jeg bare står og venter i døråpningen.
Inngangslyset setter meg på en måte i søkelyset.
Jeg føler det som om jeg har sceneskrekk.
Jeg er bare bakgrunnsstøy.
Argh, jeg klarer ikke å stoppe rastløsheten.
Jeg må slutte å glane ned i gulvet.
Hvis Terje kommer nå, ser han hvor engstelig jeg er.
Hvorfor er du en så stor taper, Nina?
Du er en sterk, smart og selvsikker kvinne.
Folk fortsetter å se på meg.
Annerkjenner jeg nærværet deres?
Jeg bare nikker på hodet mitt, når de går forbi.
Og nå ser jeg ut som en dukke med altfor stort hode.
Det beste kompromisset er å se på ingenting spesielt.
Jeg bare ser rundt i restauranten …
Jeg skifter mellom å legge vekten på hver av knærne mine …
Og liksom sveiper over baren med gjentagende og fokuserte bevegelser …
Hva om han ikke dukker opp?
Jeg kan ikke bare stikke.
Alle kommer til å skjønne at daten min ikke stilte opp.
Hvis han ikke er her i løpet av ti minutter, bestiller jeg noe lett.
Men vil de ikke lure på hvorfor jeg sto og ventet så lenge i døråpningen, hvis det ikke var for at daten min ikke stilte opp?
Jeg venter i ti minutter.
Og hvis ikke den kjekke daten min har dukket opp da, vil jeg:
Gestikulere som om jeg sjekker klokken …
Gå ut som om jeg har lyst til å få bedre oversikt over gaten …
Og gå bestemt rundt kvartalet, hoppe på en buss, gå inn i leiligheten min …
Og hive i meg en halvliter med mintsjokoladeis foran TV.
Jeg skal se på en eller annen trøstende realityserie.
Jeg liker faktisk denne planen så godt, at jeg angrer på at jeg i det hele tatt gikk på date.
En halvliter med is er den perfekte kjæresten.
Den gir deg en haug med gleder, og krever ingenting tilbake.
Og den dropper deg i hvert fall ikke på en restaurant på en regntung fredags kveld.
Den vil selvfølgelig smelte, hvis du ikke er forsiktig nok.
Jeg er fristet til å bare stikke nå …
Låse meg inn i leiligheten, og bare spise den isen.
Men hva om Terje dukker opp et par sekunder etter at jeg har gått?
Jeg kommer garantert til å få en telefon fra Sandra i morgen …
Hun kommer til å klynke. “Nina, Nina, hva har du GJORT? Terje sa at du ikke var å se noen steder.”
Hun kommer til å være så irritert, at hun sannsynligvis aldri kommer til å prøve og spleise meg med noen igjen.
Noe som er ganske tiltalende tanke …
Jeg tenker at jeg heller vil dø ensom enn å gå på denne daten …
Hun er søsteren din, og du lovet henne, og du skal holde det du lover.
Jeg venter i fire minutter til.
Etterfulgt av et tillegg på fem minutter.
Og hvis Terje dukker opp etter de tillagte fem minuttene …
Og Sandra ringer meg i morgen …
Vel, da får de bare som fortjent!
Å la meg stå her under disse sterke lysene …
Med et hode som nikker og en kropp som legger vekten på hvert kne …
Som scanner rommet som en vannsreder som er i ferd med å gå i stykker.
Herlighet, jeg er i ustand.
Jeg bader virkelig i min egen svette.
Hvorfor står den fyren borte ved døren og kikker på meg?
Han kan sikkert lukte angsten min.
Jeg vil ikke sette ham i bås, men …
Jeg kunne ha laget sjokoladekaker på brystkassen hans.
Hvorfor går han på blind date?
Oppbevarer han kvinner i vinkjelleren sin?
Jeg vedder på at Sandra har planlagt dette.
Jeg glemte bursdagen hennes en eneste ussel gang, og nå vil hun ha meg drept i en vinkjeller.
Terje
Har du ventet lenge?
Det føltes som en evighet.
Nina
Nei da. Det var så lite.
Terje
Du ser fantastisk ut.
Du ser ut som om du er meislet ut i stein.
Jeg har lyst til å kysse deg, og plassere deg på et museum.
Terje
Beklager at jeg er sen …
Nina
Har du … sett på meg?
Terje
For å være ærlig ... Det er lenge siden jeg har gjort dette.
Terje
Vært på date, mener jeg.
Terje
Jusstudiene har krevd alt av meg.
Det svulmer i brystet mitt.
Er jeg glad for å være her?
Nina
Jeg kjenner den følelsen.
