Daisys øve-date - Episode 1
by Kathleen Kreiser
Jeg ringer Matthew, bestevennen min, på FaceTime …
Han svarer med en gang.
Matthew! Jeg trenger virkelig hjelp ... ai!
Matthew har nettopp kommet ut fra dusjen …
Han er naken fra livet og opp.
Beklager. Det ser ut som at det ikke passer så bra.
Jeg ringer tilbake senere.
Ikke gjør det. Det går greit.
Nei, det gjør det ikke.
Jeg kan ikke snakke med deg når du praktisk talt er naken.
Ta på deg noen klær.
Jeg har jo en håndduk på meg.
En håndduk er ikke klær.
Jeg stirrer lenger enn jeg bør på Matthew.
Jeg mener … han viser jo frem hele overkroppen.
Daisy?
Blir du distrahert av dette?
Nei, selvfølgelig ikke.
Altså, grunnen til at jeg ringer er …
Jeg trenger din hjelp.
Bare … ta på deg en skjorte.
Du er så lett å vippe av pinnen.
Matthew flirer, men han legger fra seg telefonen.
Når han kommer tilbake igjen, har han tatt på seg en skjorte.
Hva er det som skjer?
Hva kan jeg hjelpe deg med?
Vel ... jeg skal på en liten FaceTime-date senere.
En FaceTime-date? Med hvem?
Brandon. En fyr som jobber på kafeen.
Å.
Jeg har vært gal etter denne fyren i ukevis, Matthew!
Jeg tok endelig mot til meg ... jeg ga ham nummeret mitt …
Og alt jeg får er et "Å"?’
Jeg mener … det er … glimrende.
Men hva trenger du meg til?
Jeg forsto nettopp at …
Jeg vet egentlig ikke hvordan man snakker med menn.
Det stemmer ikke. Du snakker jo med meg hele tiden.
Jo da, men … det teller ikke.
Matthew ser litt såret ut.
Du vet hva jeg mener.
Jeg tror det.
Men jeg skjønner ikke hvorfor du er så bekymret.
Bare vær deg selv.
Aldri i livet. Å være meg selv er … kjedelig.
Jeg sier “hei” og “hvordan går det med deg …”
Og så blir jeg helt stille.
Og deg leder meg frem til det store spørsmålet:
Kan jeg øve meg på deg?
Du mener at du skal øve på å flørte sammen med meg?
Ja.
Eh … selvfølgelig.
Nydelig! Lat som om du er Brandon nå.
Matthew skuler på meg, men så lever han seg på dramatisk vis inn i rollen.
Han legger tonefallet ned en oktav. Han er en fullkommen karikatur.
Hei, jeg heter Brandon. Jeg jobber på en kafé.
Han høres ikke sånn ut.
Beklager, men jeg vel ikke hvordan stemmen til drømmetypen din høres ut.
Bare snakk vanlig.
Så han høres ut som meg?
Jeg himler med øynene.
Greit.
Hei, Daisy. Brandon her.
Hei, Brandon.
Så er vi stille.
Ser du? Det er dette jeg snakket om.
Jeg har allerede gått tom for ord.
Du tenker for mye.
Når du snakker med noen som du liker …
Så betyr det ikke noe hva du snakker om.
Det handler om å skape en forbindelse.
Å føle at man kommer tettere innpå dem.
Hm …
Som … husker du den gangen jeg kjørte deg til huset til din far …
Og så ble vi sittende fast i trafikken i noe sånt som tre timer?
Herregud! Jeg husker det.
Det burde ha vært forferdelig, men …
Det var faktisk en ganske artig tur.
Og jeg vedder på at du ikke husker hva vi snakket om.
Jeg tenker på det.
Jeg gjør ikke det.
Ser du?
Du må bare slå av hjernen og si det som faller deg inn.
Ok. Vi prøver en gang til.
Bra. Still meg et spørsmål denne gangen.
Jeg nikker.
Matthew renser halsen.
Hei, Daisy. Brandon her.
Hei, Brandon. Hvordan gikk det på øving?
Det var helt rått.
Fortell meg hva slags øving jeg har vært på.
Brandon er med i et band.
Han er vokalisten i The Lonely Wallflowers.
Vent litt … snakker du med den fyren?
Fra det elendige emo-bandet?
Kjenner du dem?
Ja. De spilte på en fest jeg var på i forrige uke.
Og sangeren er en skikkelig klyse.
Han prøvde seg praktisk talt på alt som gikk i skjørt.
Jeg kan ikke la deg gå på date med ham.
Jeg er voksen, Matthew.
Du kan ikke fortelle meg hvem jeg kan og hvem jeg ikke kan gå på date med.
Men …
Han er kjekk, han var hyggelig med meg og jeg har lyst til å snakke med ham.
Hvis du ikke skal hjelpe meg, kan vi bare legge på.
Matthew gir etter.
Greit. Vi prøver igjen.
Denne gangen fremstår Matthew som en helt uspiselig person.
Hei, Daisy. Brandon her.
Jeg synger sutrete emo-sanger i det teite bandet mitt.
La oss være sammen helt til du begynner å kjede meg.
Jeg håper at du liker herpes.
Stopp, Matthew!
Hvorfor er du sånn?
Du skal liksom være vennen min.
Jeg er vennen din.
Det er derfor jeg ikke vil at du skal gå på date med Brandon.
Han kommer til å knuse hjertet ditt.
Virkelig? Er det derfor?
Matthew ser såret ut.
Vet du hva, Daisy?
Gjør akkurat det du vil.
Han legger på.
Jeg føler meg kjip.
Jeg prøver å ringe tilbake, men telefonen min begynner plutselig å ringe.
Det er Brandon.
Jeg svarer med en gang.
Hei, Brandon.
Hei, Daisy.
Hvordan ... eh … hvordan går det med deg?
Fint.
Og så er vi stille.
Hvordan gikk det på øvingen?
Det gikk bra.
Mer stillhet.
Jøss! Vi er ikke så veldig flinke til dette, er vi?
Jeg tror ikke det.
Du er vanligvis så pratsom på kafeen.
Jeg trodde at du hadde mer å si.
Jeg?
Han bare trekker på skuldrene.
Plutselig forstår jeg ikke hva jeg så i ham.
Jeg må stikke, Brandon …
Jeg må bare stikke.
Ok. Samme det.
Jeg avslutter samtalen …
Og så ringer jeg til Matthew.
Han svarer med en gang.
Jeg beklager virkelig, Matthew.
Det er jeg som skal beklage.
Jeg sa de tingene fordi …
Jeg var sjalu.
Vent litt … hva?
Jeg liker fortsatt ikke Brandon …
Men det handler ikke så mye om ham.
Det handler mest om meg.
Hva prøver du å si?
Jeg sier at jeg liker å være vennen din, Daisy.
Men jeg har lyst til å være noe mer.
Jeg hater tanken på at du går på FaceTime-dater med Brandon …
Eller med hvem som helst andre.
Du burde gå på date med meg.
Det får meg til å smile.
Jeg tror at vi allerede har vært på en FaceTime-date.
Tidligere. Husker du?
Det var en øve-date.
Den teller ikke.
Det var ikke det jeg vil kalle en ekte FaceTime-date.
Jeg hever et av øyenbrynene mine.
Å?
Hva ville du ha gjort?
Jeg skal fortelle deg hva …
Jeg ringer deg klokken syv i morgen …
Og så kan du finne det ut selv.
Hva sier du, Daisy?
Jeg sier …
Vi har en date.
App